Hesteordliste

Den største standardsirkelen i dressur, 20 meter i diameter, som fyller hele banebredden med fire beroringspunkter.

Se ogsaa: Volte

Genlokuset som avgjor hvor svart pigment havner. Den dominante formen skyver svart til points (brun); den recessive sprer det over hele kroppen (svart).

Se ogsaa: Extension (rodfaktor), Points, Basisfarge

En mørk stripe langs overlinjen, fra manken til halen. Det tydeligste tegnet på dun-genet og den største forskjellen fra en buckskin.

Se ogsaa: Dun, Primitive tegn

Salsetets hevede bakre del; et høyt bakval gir et dypt dressursete, et lavt mer frihet til hopping.

Se ogsaa: Framval

Klokkeformede beskyttere rundt ballene som beskytter framhovene mot å bli trakket på av bakbeina.

Se ogsaa: Brushingboots

De faste bokstavene langs kanten og på midtlinjen som fungerer som holdepunkter; liten bane har åtte ytre (Å-K-E-H-C-M-B-F) og D-X-G på midtlinjen.

Se ogsaa: Midtlinjen

En av de tre fargene som alle andre hestefarger bygger på: fuks, brun eller svart. Utvanninger og monstre virker oppa en basisfarge.

Se ogsaa: Utvanningsgen, Points

En bred hvit stripe som går ned over pannen og nesen. Smalere er det en stripe; svart bred blir det et hvitt ansikt.

Se ogsaa: Tegn, Stjerne

Beinbeskyttere som beskytter innsiden av underbeinet mot slag fra det andre beinet.

Se ogsaa: Seneboots

Et dominant utvanningsgen som vanner svart til brunt og rødt til gull, med metallisk glans, rosa flekket hud og ravfargede øyne.

Se ogsaa: Utvanningsgen

Et utvanningsgen som vanner rødt til gult. En kopi gir palomino (på fuks) eller buckskin (på brun); to kopier gir en nesten hvit farge som cremello. Cream er dominant med doseeffekt.

Se ogsaa: Utvanningsgen, Heterozygot, Homozygot

Den synlige skjoten på hovens underside mellom hovveggen og salen, der lamellene fester veggen til foten.

Se ogsaa: Forfangenhet

En egenskap som vises med en enkelt kopi av genet. Cream, dun og skimmel er for eksempel dominante.

Se ogsaa: Recessiv, Heterozygot

Et dominant utvanningsgen som lysner kroppen og legger til primitive tegn som al. Hode, nedre bein, man og hale forblir uvannet.

Se ogsaa: Al (alstripe), Primitive tegn

Genlokuset som avgjor om en hest kan lage svart pigment. To recessive e-alleler gir en fuks: hesten lager da bare rødt pigment.

Se ogsaa: Agouti, Basisfarge, Recessiv

Den raskeste gangarten: en asymmetrisk firetaktsbevegelse der hvert bein lander separat, fulgt av et svevmoment.

Se ogsaa: Galopp

Å lofte hodet og krolle overleppen for å fôre inhalert lukt til det vomeronasale organet; en normal sansefunksjon, ikke en følelse.

Se ogsaa: Kroppsspråk

Et lett, finmasket dekken som slipper luft gjennom, men holder bitende insekter unna om sommeren.

Se ogsaa: Utedekken

En smertefull betennelse i lamellene som binder hovveggen til hovbeinet; alvorlige tilfeller kan fôre til at hovbeinet roterer. Arsaker: karbohydratoverbelastning, fedme.

Se ogsaa: Den hvite linjen, Kraftfôr

Salens hevede fremre del, der saltreet motes framme og beinet kan bevege seg fritt framover.

Se ogsaa: Bakval

En tretaktsgangart med tre hovslag per steg, fulgt av et svevmoment; det ledende forbeinet gir venstre- eller hoyregalopp.

Se ogsaa: Firsprang

En borste med lange, stive bust for å fjerne losnet skitt og stov, hovedsakelig på store muskuløse partier.

Se ogsaa: Strigle, Mykborste

Fiberrikt for som gras, høy og surfôr som bor utgjore storstedelen av forrasjonen; det holder fordøyelsen sunn og senker risikoen for kolikk og magesar.

Se ogsaa: Kraftfôr, Høy

Det store vinklede leddet midt på bakbeinet som tar enorme krefter ved franskyv; det tilsvarer var ankel.

Et trukket kjoretoy for å transportere en eller flere hester bak en bil, med rampe for lasting.

Se ogsaa: Ilessing

Små mørke flekker inne i et hvitt bentegn, oftest rett over hoven ved kronranden.

Se ogsaa: Kronrand

Å bare to ulike versjoner av et gen (for eksempel en cream og en normal). Med et dominant gen viser en heterozygot hest allerede egenskapen.

Se ogsaa: Homozygot, Dominant

Å bare to like versjoner av et gen. Med cream gir homozygot (to kopier) en cremello i stedet for en palomino.

Se ogsaa: Heterozygot, Recessiv

En oftest metallsko som settes under hoven for å beskytte hovveggen mot slitasje.

Se ogsaa: Hovslager

En boyd krok for å fjerne gjørme, mokk og stein fra hoven, fra trakt mot ta og bort fra den følsomme strålen.

Se ogsaa: Stråle

Fagpersonen som skjaerer hovene, setter sko og hjelper med korrigerende hovstell.

Se ogsaa: Hovsko

En rask pussing for ridning der dekkenet brettes tilbake i seksjoner for å holde hesten varm; hover, øyne, nese og halerot rengjores.

Se ogsaa: Strigle

Et svaert bredt ansiktstegn som dekker det meste av ansiktet og strekker seg over minst ett øye og oftest begge neseborene.

Torket gras med lavt fuktinnhold, en grunnform av grovfôr for hester.

Se ogsaa: Surfôr (wrap), Grovfôr

Å rolig la hesten gå inn i hengeren eller lastebilen; sikre forhandskontroller av gulv, lys og bremser inngar.

Se ogsaa: Hengertransport

Hengselleddet under pipa som tar opp mye støt ved hvert steg og derfor er utsatt for slitasje.

Se ogsaa: Pipe

Samlebetegnelse for buksmerte hos hesten; risikoen oker med mye kraftfôr, lite grovfôr og brate forbytter. Ved mistanke er det et veterinaert akuttilfelle.

Se ogsaa: Kraftfôr, Grovfôr

Konsentrert, stivelse- og sukkerrikt for som korn eller pellets; for mye på en gang oker risikoen for kolikk, forfangenhet og magesar.

Se ogsaa: Grovfôr

Et smalt hvitt bånd rett over hoven; det laveste bentegnet.

Kombinasjonen av orestilling, hodehoyde, hale og holdning som antyder oppmerksomhet eller spenning; et enkelt tegn beviser aldri en følelse.

Se ogsaa: Flehmen-reaksjon

Bekkenets rundning mellom lenden og halerota, med de store musklene som gir mest skyv.

Å styre hesten fra bakken med to lange tøyler mens handleren går bak, litt til siden.

Se ogsaa: Longering

Å la hesten bevege seg i sirkel rundt handleren i en lang line, for trening og mosjon fra bakken.

Se ogsaa: Longeringskapson, Langkjoring

En kraftig polstret neserem med ringer for longelinen, som gir mer kontroll enn en grime uten å virke på munnen.

Se ogsaa: Longering

Forhoyningen der halsen moter ryggen; her males hestens mankehøyde.

En hjelperem som begrenser hvor høyt hesten bærer hodet; lopende martingal virker via ringer på toylene, fast via neseremmen.

Den rette linjen fra Å til C som deler banen i to like halvdeler; hvert program starter med å ri inn langs den, oftest med holdt ved X.

Se ogsaa: Banebokstaver

En borste med korte, myke bust som glatter pelsen, tar opp fint stov og fordeler hudfett for glans.

Se ogsaa: Grovborste

Halsens høyeste punkt, rett bak ørene, der hodet boyer seg og nakkestykket hviler.

Båndet som går over nesen; den enkleste formen er den engelske, andre er flash, tysk og mexikansk neserem.

En endring av gangart eller tempo innen en gangart, for eksempel skritt til trav; bedommes i dressur på mykhet og balanse.

Se ogsaa: På bittet

En lateral totaktsgangart der de to beina på samme side beveger seg sammen, i stedet for diagonalt som i trav.

Se ogsaa: Tølt

Et recessivt utvanningsgen som bare synes i dobbel dose eller sammen med cream, og gir da en blek, jevn farge og iblant lyse øyne.

Se ogsaa: Cream, Recessiv

Det rette benet mellom kne eller has og kode, med bojesenene bak; varme eller hevelse her er alltid et varsel.

Se ogsaa: Kode

Hestens ekstremiteter: man, hale, orekanter og nedre bein. Hos en brun er points svarte, og hos en buckskin ogsa.

Se ogsaa: Agouti, Basisfarge

De eldgamle tegnene som følger dun-hester: alen, de vannrette sebrastripene på beina og iblant skulderstriper.

Se ogsaa: Al (alstripe), Dun

En holdning der hesten beveger seg i balanse med nakken som høyeste punkt, nesen naer loddrett og en myk, jevn kontakt.

Se ogsaa: Overgang

En egenskap som bare vises når hesten har to kopier av genet. Fuks og pearl er for eksempel recessive.

Se ogsaa: Dominant, Homozygot

Hvite og fargede har blandet på kroppen, med farget hode og fargede bein. I motsetning til skimmel endres det ikke med alderen.

Se ogsaa: Skimmel

Et hvitt monster med uregelmessige, fillete tegn på bein, buk og hode, ofte med mange innblandede hvite har (roaning).

Se ogsaa: Roan, Tegn

Hovens harde, konkave underside som beskytter de indre strukturene og bærer en del av vekten.

Se ogsaa: Stråle, Den hvite linjen

Reimen som går under buken og holder salen på plass.

Beskyttere som dekker baksiden av forbeina, over bojesenene, mot slag.

Se ogsaa: Brushingboots

Et dominant gen som lysner bare svart, ikke rødt. Man og hale blir solvfargede. På fuks er det usynlig. Knyttet til oyelidelsen MCOA.

Se ogsaa: Utvanningsgen

Ikke en fast farge, men en prosess: hesten blir hvitere ar for ar, uansett fodselsfarge. Huden forblir mørk.

Se ogsaa: Roan

Den langsomste gangarten: en firetaktsbevegelse uten svevmoment, med to eller tre hover alltid i bakken.

Se ogsaa: Trav, Galopp

En serie like buer fra den ene langsiden til den andre; ved hver kryssing av midtlinjen skifter boyningen og dermed handen.

Se ogsaa: Midtlinjen

Ikke-naerende tygging og leppeslikking, ofte etter et spent øyeblikk; betydningen er omstridt, ikke et sikkert tegn på underkastelse eller ro.

Se ogsaa: Kroppsspråk

En liten hvit flekk på eller mellom neseborene, atskilt fra en eventuell bles.

Se ogsaa: Tegn, Bles

Et hvitt bentegn fra hoven til omtrent midt på pipa, over koden. Når det hvite når kneet eller hasen kalles det strompe.

Et bitt som virker via hevarm gjennom sidestykker og kinnkjede, ofte med en trense i en kandar (Weymouth og underlagstrense).

Se ogsaa: Trensebitt

En liten hvit flekk i pannen. Større kalles den stjerne.

Se ogsaa: Tegn, Bles

Et handig redskap med gummi- eller plastknotter for å løsne skitt, gjørme og dodt har, i små sirkler på muskuløse partier.

Se ogsaa: Grovborste

Et hvitt bentegn som når kneet (forbein) eller hasen (bakbein), høyere enn en sokk.

Se ogsaa: Sokk

Den V-formede, gummiaktige strukturen midt på hovens underside som demper støt og pumper blod opp beinet ved hvert steg.

Se ogsaa: Sale

Delvis torket, pakket gras med høyere fukt og lavere fiber per kilo enn høy, så mengden ma tilpasses.

Se ogsaa: Høy

Et medfodt hvitt tegn på hodet eller beina, som bles, stjerne eller hvit sokk. Tegn er uavhengige av selve fargen.

Se ogsaa: Bles, Stjerne, Snippe

Et skjolete monster med store, avrundede hvite flekker som krysser ryggen, oftest med hvite bein og et mest farget hode.

Se ogsaa: Tegn

Beskyttere eller bandasjer som beskytter beina under transport mot slag og spark mot veggene.

Se ogsaa: Hengertransport

En totaktsgangart der diagonale beinpar beveger seg sammen, med et kort svevmoment mellom taktene.

Se ogsaa: Skritt, Galopp

Et bitt som virker med direkte trykk på munnen, uten hevarm; det vanligste bittet og det eneste tillatte på de lavere dressurnivaene.

Se ogsaa: Stangbitt

En behagelig lateral firetaktsgangart uten svev, i samme fotisettingsrekkefolge som skritt, men mye raskere; typisk for islandshesten.

Se ogsaa: Pass, Skritt

Et vanntett, pustende dekken for beitet som beskytter mot regn, vind og kulde.

Se ogsaa: Fluedekken

Et gen som lysner en basisfarge. Noen vanner bare rødt, andre bare svart, andre begge. Eksempler: cream, dun, champagne og silver.

Se ogsaa: Cream, Dun, Champagne, Silver

En liten sirkel på 6, 8 eller 10 meter i diameter; en figur større enn 10 meter kalles sirkel.

Se ogsaa: 20-meterssirkel