Hestens fôring: det grunnleggende

Veien fôret tar

Fra munn til baktarm: hvor fordoyes hva?

Grovfôr

Gras, høy, surfôr og halm: den fiberrike basen i enhver fôring.

• 

  Grovfôr

  Grovfôr som gras, høy og surfôr er grunnlaget i enhver hests forrasjon. Hester er beitedyr som tar opp små mengder fiberrikt for hele dagen.

• 

  Gras

  Ferskt gras er det mest naturlige fôret for hester: vannrikt, fiberrikt og grunnlaget for beitegang.

• 

  Høy

  Høy er gras som er torket så det holder lenge. For mange hester er det den viktigste kilden til grovfôr, særlig om vinteren og på stall.

• 

  Surfôr (hoylage)

  Surfôr, ogsa kalt hoylage, er gras som er torket mindre enn høy og pakkes lufttett, hvoretter det ensileres lett.

• 

  Halm

  Halm bestar av de torkede stenglene fra kornvekster. Den er fiberrik, men fattig på energi og naeringsstoffer, og tjener framfor alt som strossel og som kalorifattig fyll.

Tilleggsfor

Kraftfôr, balancer, mineraler og salt som utfyller grovforet.

• 

  Kraftfôr

  Kraftfôr er fellesbetegnelsen for energirikt tilleggsfor som korn og blandede pellets eller mysli. Det utfyller grovforet, men erstatter det aldri.

• 

  Forbalanser

  En forbalanser er et konsentrert for med protein, vitaminer og mineraler, men fa kalorier, ment for å fylle mangler i en grovforrasjon.

• 

  Mineraler og vitaminer

  Hester trenger i tillegg til energi og protein ogsa mineraler og vitaminer. Noen finnes det rikelig av i grovfôr, andre mangler det nettopp ofte i.

Naeringsstoffer og vann

Byggeklossene i fôret: vann, fiber, sukker og stivelse, protein og energi.

• 

  Vann

  Vann er det aller viktigste naeringsstoffet. En hest ma alltid ha tilgang til ferskt, rent vann.

• 

  Salt

  Salt leverer natrium og klor, to mineraler som grovfôr og kraftfôr som regel ikke leverer nok av. Nesten enhver hest trenger derfor tilgang til salt hele året.

• 

  Fiber

  Fiber er den strukturelle delen av planter og det viktigste naeringsstoffet for hesten. Hesten fordoyer ikke fiber selv, men lar mikroorganismer i tykktarmen fordoye den.

• 

  Sukker og stivelse

  Sukker og stivelse er de raskt fordoyelige karbohydratene i for, samlet ogsa kalt ikke-strukturelle karbohydrater eller NSC. De gir rask energi, men for mye på en gang er risikabelt.

• 

  Protein

  Protein leverer byggesteinene for muskler, hud, hover og restitusjon. Det handler da ikke bare om mengden, men framfor alt om kvaliteten.

• 

  Energi

  Energi er ikke en losstaende ingrediens, men det fôret leverer for å bevege seg og leve. I hesteernaeringen uttrykkes den som regel som fordoyelig energi.

Fordøyelsessystemet

Fra tenner til baktarm: hvordan hesten fordoyer fôret sitt.

• Tenner og tygging

  Tenner og tygging

  Tygging er det forste trinnet i fordøyelsen. Hestetenner er saeregne: de fortsetter å skyve fram hele livet for å holde tritt med slitasjen.

• Magesekken

  Magesekken

  Hestens magesekk er liten i forhold til kroppen og lager magesyre dognet rundt. Det passer for et dyr som spiser små mengder hele dagen.

• Tynntarmen

  Tynntarmen

  I tynntarmen skjer fordøyelsen med egne enzymer: her brytes stivelse, sukker, protein og fett ned og tas opp.

• Blindtarm og tykktarm

  Blindtarm og tykktarm

  Blindtarmen og tykktarmen danner sammen hestens store gjaeringsrom, der fiberen fordoyes.

• Tarmmikrobiom

  Tarmmikrobiom

  Tarmmikrobiomet er den store populasjonen av mikroorganismer i baktarmen som fordoyer fiberen for hesten. Hesten og mikrobene dens samarbeider.

Fôring i praksis

Vurdere hold, bytte for gradvis og unnga giftige planter.

• 

  Hold og Body Condition Score

  Body Condition Score (BCS) er en mate å vurdere om en hest er for mager, ideell eller for tjukk på, ved å se og kjenne på faste steder på kroppen.

• 

  Forbytter

  Nytt for eller nytt grovfôr innforer du alltid gradvis, så tarmfloraen får tid til å tilpasse seg.

• 

  Giftige planter

  Mange vanlige planter, busker og traer er giftige for hester. Dette er en kort innforing og henvisning, ikke en fullstendig sikkerhetsliste.